Den gamle klassen min!

Lillebror og storesoster. Ganske like?

Kleskode gronn

Minalga, Sonja la monja, Kakarina, Ulrika

Jeg har sagt det for, og jeg sier det igjen: Ja, jeg er lat naar det gjelder blogg! Men, her er siste nytt fra varmere strok. (for naa er det varmt her!)

Jeg har etter enkel hoderegning funnet ut at det er 3744 timer siden jeg sist hadde bena mine plantet paa norsk jord. (maa innromme at jeg ikke har tatt i betrakning 7 timers tidsforskjell, men shit au!) Naar man begynner aa telle timer, kan det hores ut som om jeg kjeder meg, men det var ikke det som var intensjonen. Naa som vi er i den 4. uken av skolen, gaar tiden fortere enn fort. Superfort altsaa! Selv om jeg i morgen tidlig, naermere sagt 05.50 vil forbanne det som har med alarmer og vekkerklokker aa gjore, liker jeg skolen min godt. Til en forandring har jeg i tilegg naa begynt aa gjore noe der. Jeg skal ikke overdrive og si jeg har blitt en helt paa skolen min, men ettersom at de kjente drommene begynner aa komme paa spansk, og at de spanske ordene kommer fortere enn de norske, er det ikke saa vanskelig aa folge med i timene, saa jeg er ikke helt borte vekk, som for jul. Som nevnt har jeg skiftet klasse, og til tross for at jeg savner gamle klassekamerater, trives jeg godt i den nye klassen og. Neste uke gaar det mot tentamner, saa det skal bli spennende aa se om jeg har faatt presset noe som helst inn i hjernebarken, eller om det bare er de drommene...

Heldigvis har jeg det fortsatt brabra! Har hatt litt kommunikasjonsproblemer med familien den siste tiden, saa har hatt noen daarlige dager ogsaa. Det virker som om det er paa losningens vei, saa naa er ting som det skal igjen. Uansett blir det en del reising fremover, saa det er noe jeg gleder meg veldig mye til. Til tross for at jeg ikke har blitt helt kvitt en strekk i laaret, drar jeg 16. mars til Puebla, som er en stor by, for aa spille fotballcup. Dette tror jeg blir veldig moro, for laget mitt er fylt med lilvlige jenter som er veldig aapenhjertige for en viking fra Norge. 19.mars drar jeg videre fra Puebla til en 12-dagerstur i Mexico med navn Ruta Maya, sammen med mange andre AFS-ere. Da skal vi besoke det aller meste kjente i Mexico, som for eksempel Cancun ( en av verdens beste strender), Chiaps (visstnok helt utrolig vakkert) veracruz (en annen beromt strandby) og andre byer som dere antakeligvis dere ikke har hort om, og derfor ikke nevner. Saa mens dere sitter hjemme i snoslafs/lov/ og paasketentamer, sitter jeg ved en palme med sol paa kroppen, meksikansk musikk paa oret, taco-smak i munnen og fotter i turkis-blaattvann. Bare saa dere vet det, liksom! Videre har jeg og noen venner skumle planer om en strandtur til Acapulco i april, og til slutt horer jeg rykter om Lundby Michaelsen-treff i Mexico i mai,saa det spors vel ikke om det blir en liten rundtur da ogsaa.

Andre dager jeg har i vente som jeg gleder meg til maa vaere:
30.mars – den store taco-dagen! (som faktisk eksisterer) Selv den sloveste kniven i skuffen skjonner at dette har noe med aa spise taco aa gjore. Vi snakker taco til frokost, lunch, middag og kveldsmat! Jeg lever jo litt etter prinsippet ”hver dag er taco-dag”, men denne dagen blir nok ekstra spesiell.
1.april – den store tequila-dagen! Neida mamma og pappa, det var en spok..









Dager som har vaert. (men som gjerne kunne gaatt i reprise)

23.januar- overraskelse-avskjedsmiddag for Arturo! En veldig god venn dro til England for et halvt aar, saa vennene og familien hans hadde overraskelsemiddag. Det var superhyggelig, og litt trist. Men med utrolig god mat, mimring og dansing ble det en veldig fin kveld!
14.feburuar, den store kjaerlighetsdagen!
Litt mer oppstyr her enn hjemme. Skolen fyllt med rode hjerter, konkurranser, sjokolader og blomster. Det var en veldig fin dag, med mye mat og masse masse mennesker ute!
27.feburuar – bursdagen til Sonja, som er ei av ”jentene” her nede. ( ikke sammenlignet med dere hjemme, bare saa det er sagt). Tre av oss bestemte oss for aa slenge paa oss spanderbuksene, saa vi dro paa spa med 1 times full kropps-masasje med aroma-olje for oss fire. Dette lever ei stol nordmann lenge paa! Og senere spiste vi supergod mat ute .

Jeg husker paa forsten av min store blogg-periode nevnte jeg det trodde jeg hadde laert om Mexico. Naa nevner jeg ting meksikanere tror de vet om Norge.

- Norge er en liten stat nord i USA
- Norge er et land med bare blonde vikinger
- Gjennomsnittshoyden ligger paa runde 2 meter
- Vikingene som bor der slaass, voldtar og dreper ( hvor har de det fra, mon tro?)
- I Norge er gatene fyllt med isbjorner og mammuter
- Nordmenn spiser bacalao, og bare bacalao
- Det er minus -25 grader om sommeren, saa du kan tenke deg hvor kald vinteren er
- Det snor hele tiden
- Det er ikke sol i Norge
- Det er heller ikke datamaskiner
- Eller varmtvann
- Men vi har mye penger (bingo, meksikanere!)
- Vi snakker spansk / engelsk
- Skip, ski eller isbjorner er de eneste fremkomstmidler (da er det vel unodvendig aa nevne at det er vikingskip vi snakker om. )


Og etter ny hoderegning har jeg 2448 timer igjen her, som ikke er mye i det hele tatt, saa jeg er pent nodt til aa nyte det, noe som jeg har store planer om aa gjore ogsaa. Samtidig som jeg gleder meg til sommeren og alt den har aa by paa hjemme, saa vet jeg det blir vanskelig aa dra fra Mexico uten aa legge igjen deler av hertet mitt. (klisje, ja jeg veit). Saa naa jobber jeg med aa fylle opp hjertet, hodet og magen med det som har med Mexico aa gjore, jeg nyter det.

Haaper alt er bra hjemme!

Min mor i sitt ess foran dataen med mobilen i haanda!

Lillebror som svever paa mine fotter!

Kommende tennis-stjerne!

Katharina, Elina og jeg i queretaro sammen med to laerere :)

Siden det elektroniske naa er i orden (formatert pc med spansk windows og tastatur som det ikke er mulig aa forandre paa for jeg faar en cd fra Norge) saa slenger jeg ut noen bilder fra den siste tiden. Bare for aa vise dere at ferie er deilig! :)

Morn, det er`n lat som ringe! Beklager, men det er det man blir etter litt tid med feriemodus i Mexico, med mye program og en lap-top uten tilgang paa internet (som uansett bestemte seg for aa slaa seg vrang).

Skal begynne med aa gjore en lengre familiehistorie kort. Som jeg skrev forrige gang var det okei at jeg ble i den “midlertidlige familien” for resten av aaret.Intil moren til faren i det “midlertidlige huset” dode, var alt bra, men atmosfaeren ble relativt forandret etter dodsfallet. Klart det er trist naar noen near deg dor, men meksikanerene tar det spesielt tungt, saa jeg snakket med den gamle familien igjen, og ordnet slik at jeg kunne flytte tilbake. Frem og tilbake er like langt, men naa er jeg da i den forste familien igjen. Vi har lost de problemene vi forst hadde, saa naa bor jeg bra med dem, i tillegg til at jeg fortsatt har god kontakt med den andre familien.

Ogsaaa har julen passert. Jul og jul fru blom. Etter 17 aar med faste familie og- vennetradisjoner ble den realtivt tam her. Savnet heldigvis ikke hjem like mye som forventet, men vil ikke paastaa at julefeiringen her tar helt av. Bortsett fra plastikktre i stuen med all verdens farger paa julelysene og en hyperaktiv lillebror som dedikerer sin kjaerlighetsaerklaring til julenissen med alle gavene, er det ikke mye oppmerksomhet rundt jul her. Alltis moro med en ny erfaring, spesielt naar det kommer til julefeiring i t-skjorte! Uten aa fryse selvsagt...

Og naar det gjelder det sosiale livet er jeg fortsatt ikke viggo. Det blir veldig mange kaffekopper, gaaturer, gode samtaler og middager med Elina. Hun er superdupert godt selskap, og sammen med de meksikanske vennene vaares blir det mye latter og sprell. Det eneste som er et lite skaar i gleden,er at den klassen som jeg har trivdes saerdeles godt i, naa er ferdige paa skolen. De tok det siste halvaaret oppigjen, og naa forlater de forste meksikanske vennene mine meg. De har alltid tatt meg ut paa ting,og laert meg store deler av spansken som jeg snakker.( ikke de stygge ordene selvsagt),saa det ble noen taarer siste skoledag. Men hei, jeg kommer til aa mote fler her!

Det var bare en superkort oppdatering for aa si at jeg fortsatt nyter late dager her. Du verden, man skal ikke klage naar man har ferie til 1.feburuar. Og med daglig gymrituale med Elina klokken 0900 er det heldigvis ikke saa synlig at jeg liker maten her saaaaa godt! Selv om jeg naa sitter og spiser lime-is.Jeg lover at neste oppdatering kommer kjappere, bedre, og med bilder. (kunne sagt ”billigere” ogsaa for aa ligne mer paa kiwi-reklamen, men det er heldigvis gratis )

Hola amigos! Leit aa hore om snofall hjemme, som dere kan se paa bildet under kan jeg ikke si det samme. Blir antakeligvis daarlig med snomaaking i aar. Det skal riktignok sies at det er kalt her naa, kan ikke gaa i t-skjorte og shorts lenger, men venter til april da det blir sommer her!

Forste nyhet er at jeg skal fortsette aa bo hos den familien som jeg har bodd hos den maaneden min egentlige familie var i Spania. Dette er ikke takktet vaere AFS i Mexico, men super-selvstendige-Mina. (haha). Min forste familie er ogsaa aalreite mennesker og kommer til aa holde kontakten med dem, men det er litt mindre problematisk aa bo her hos familien Zimbron. Saa naa er det forsaavit bare fryd og gammen!

Elina (min finske venninne) og sosteren min!

Av opplevelser den siste tiden vil jeg trekke frem Alejandro Fernandez konsert som en av de beste. Dere har antakeligvis ikke hort om han, men han er den desidert mest kjente artisten (hvertfall paa kvinnefronten) i Mexico. Etter hva jeg har skjont finnes det ikke en kvinne i hele Mexico som ikke har en del av hjertet hennes tilhorende han. Jeg dro sammen med noen venner og observerte fra perfekte sitteplasser hvordan en kvinnesjarmor sjarmerer sine kvinner. Det skal ogsaa sies at han har en veldig bra stemme, saa kvelden var fullkommen.

Mi amor!

Jeg ble med venninnen min Amira til hjembyen hennes, Huajutlta. Det var utrolig avslappende og godt aa komme litt vekk fra alt. Trives veldig godt i hennes selskap, og hjembyen henens med 100.000 innbyggere er riktig nok saerdeles liten etter mexicansk standard, men ga meg en liten smak paa 4 avslappende dager paa den landlige siden.

Mina og Amira

Ellers er fotball blitt en bra ingrediens for en vellykket tid i Mexico! Har blitt med paa skolelaget, saa det er jo litt stas aa bruke vikinginstinktet mot de sma aztekerne. Har forovrig hatt strekk i 1 uke,saa kan ikke spille paa 2 mere uker, men ser frem til aa spille igjen. Nivaaet er faktisk ikke saa aller vaerst, saa faar trent av meg litt av all maten jeg spiser her.

1000kr-sporsmaalet, hvor er Mina?

For dere som ikke vet det har Mexico alltid en grunn til aa feire noe. ”dia de muertos” (dagen for de dode” og halloween har vaert det store, og feires med masse mat, utkledning og sosiale sammenkomster. 4 utvekslingstudenter paa skolen, hvor jeg var en av dem, troppet opp i gymnastikklaer. Inspirert av ”call on me” av Eric Prydz for dere som husker han. Utrolig moro!

Jack Sparrow og gyminstruktor

Ogsa synes jeg at jeg har vaert flink til aa ta bilder ,saa dere faar se med farger hva jeg prover aa beskrive..

Ps:hvor blir det av den melkesjokoladen?

Elina, verdens mest aalreite finske, og meg! (ja, det er en palme du ser)

Min midlertidlige familie! Paty, Mina, Paty og Mario

Det er mye som skjer! Siden forrige gang jeg skrev har jeg byttet familie 2 ganger, for familien min bestemte seg for å ta en snartur til Spania. Hadde vi fulgt Minas ånd, ville jeg hatt et hus for meg selv i Mexico i hele oktober mens familien min ferierer, men det er ikke slik det foregår. På en måte er det kanskje sunnest.. Jeg fikk ikke vite hvor jeg skulle bo de neste 31 dagene før samme dag jeg faktisk flyttet. Dette kom ikke som noen overraskelse med tanke på at AFS i Mexico ikke er helt optimalt og at ”meksikansk tid” faktisk eksisterer ( det vil si at tid og timeplan ikke er spesielt viktig). 2.oktober ble jeg forflyttet til Carmen og Boula på 84 og 76 år. Synes AFS i Mexico er en smule ironiske når de på en side sier at familien med mor, far og søsken er det aller mest viktige, og samtidig flytter meg til to noget eldre damer. Absolutt ikke noe vondt ment med damer i den eldre garde, tvert i mot, men jeg er 17 år og skal se Mexico fra en student sin side. Det var ikke vanskelig etter huset aa domme at de har levd et langt liv. Aa kaste ting er oppskrytt, derfor velger de aa spare paa absolutt alt de kan finne, og plasser det der det maatte vaere plass. At det samler stov gjor ingenting. De er helt sikkert bra mennesker, de er jo riktig søte der de rekker meg til navelen, men det ble en liten kulturkræsj. Redning var 4. oktober da AFS Pachuca sendte meg og Mette på en buss alene til Mexico city halv seks en onsdags morgen for å treffe 20 andre studenter som var klare for utflukt. ( Jeg er forovrig ganske stolt over at jeg klarte aa bestille taxi til busstasjonen via telefon klokken 5 paa morningen paa spansk) Til tross for ekstremt mye busskjøring var det en fin tur, og det var godt å få litt avkobling. Det var mye kontraster, hotell og byliv en dag, og landlig meksikansk ranch en annen dag. Skal innrømme at ryggen min var litt ør etter 3 netter på steingulv, men er glad jeg fikk se hvordan ting fungerer utenfor byene. Det er egentlig ganske fascinerende hvor forskjellig det er! Zacatecas med sine 116,000 innbyggere er en utrolig fin by som vi fikk se. Byen er kjent for sine sølvgruver som vi også besøkte. Hvis jeg ikke husker helt feil, stod Zacatecas for 25 % av alt sølvet som ble produsert i Mexico i sin tid. 8. oktober satte vi nesen hjemover, og jeg fikk beskjed om at AFS hadde funnet en ny midlertidig familie til meg. Nå nyter jeg min tredje dag sammen med min 17 år gamle vertssøster Paty, min vertsmor Paty (lite fantasi når det kommer til navn i denne familien også) og min vertsfar Mario. De er superhyggelige, og ønsker å hjelpe meg med det jeg måtte trenge! Jeg fikk til og med for første gang på 6 uker servert fisk til middag, det smakte! Jeg hadde en nær-døden-opplevelse her en dag. Det er noe av det verste jeg har vært med på! Etter en relativt lang dag skulle det bli servert kjøtt og grønnsaker til middag. Som ivrig tilskuer så jeg løk, tomater og paprika bli skjært omhyggelig opp. Med stor appetitt og forventning satt jeg meg ned sammen med søskenbarn, tanter, onkler, min mexicanske mamma og pappa for å innta dagens hovedmåltid. Jeg serverte meg selv og satte i gang med mitt favoritt tidsfordriv. Kjøttet var mørt og godt, grønnsakene og. Jeg var spesielt interessert i paprika, for det har jeg ikke smakt her enda. Jeg tok derfor en stor bit og lot smaksløkene på tunga arbeide. Det tok ikke mange sekundene før alle rundt meg så rart på meg, jeg ble plutselig enda hvitere i ansiktet enn det jeg er fra før. Jeg fikk og en sterk trang til å puste fortere og hive i meg det som var av væske rundt meg. Det var ikke paprika jeg spiste, det var chili. Kaldsvetten kom fort, men etter 8 kopper med limonade begynte jeg å se klart igjen. Du vet ikke hva sterk mat er, før du har opplevd dette. En erfaring rikere! Uviktige fakta om Mexico… Visste du at..? - Jo lenger negler damene har, jo bedre er det? Noe upraktisk er det jo.. - De (i følge ordboken min) kun har 4 ord som starter på bokstaven k? - Meksikanere har et sterkt behov for å feire noe? Det er alltid en ” fiesta” du ikke kan gå glipp av! - De 105 millioner menneskene her presser i seg 1200 millioner tortillas daglig? Gjør mattematikken selv. - Melken oppbevares i romtemperatur? - De om lag har 20 millioner turister hvert år? Jeg er en av dem! Det ser ikke ut til at det er så alt for mye som skjer hjemme, selv om jeg måtte glise litt da jeg leste om bonden som ble skutt i benet av oksen sin på sol.no. Det er ikke så ofte ringsaker er satt på nyhetskartet, men når det først er det, har det gjerne noe med kuer, slakterier, bakterier eller noe i den duren å gjøre. Noe mer dere kan berette? Har endelig faatt meg til aa kjope kamera, saa slenger med et par bilder fra turen. Hvis jeg klarer aa finne frem paa bloggen min paa spansk...

Meg med Zacatecas i bakgrunnen



AFS- studenter paa tur! Den beromte Mette staar ved min venstre side.

Det er ikke saa vanskelig aa merke at Mexico ligger litt etter i tid. Shakira med "hips dont lie" er antakeligvis den forste sangen du horer naar du skrur paa radioen, etterfulgt av en lokal sang som garantert inneholder glosen "mi corazon", altsaa "mitt hjerte". Mens vi forst er inne paa spanske gloser, kan jeg fortelle dere at spansken min begynner aa naerme seg turistspansk. Med andre ord saerdeles enkle hverdagslige fraser som bestilling av mat (og det er veldig viktig), taxikjoring, navn, alder og bosted. Foler meg ikke akkurat som Einstein der jeg sitter i klasserommet og forklarer paa gebrokkent spansk at jeg ikke skjonner sporsmaalet laereren stiller meg. But thats a part of the game! Gaar forovrig mye i engelsk, og til tross for at Mette snakker (til dansk aa vaere) helt forstaaelig, snakker vi paa engelsk, for det faller mest naturlig.

Sammenlignet med 17.mai hjemme var nasjonaldagen 15. september her litt skuffende. Det var riktignok koselig aa rope "viva Mexico" uendelig mange ganger og aa spise middag med soskenbarn, tanter, onkler og det som maatte vaere, men jeg skulle gjerne hatt skolefri og sett barn ifort bunad ( og regndress lett tilgjengelig) lope rundt med iskrem i hele ansiktet!

Vi har visst en hund her! Hund og hund, fru blom, det er mer som en forvokst mopp. Den ligner egentlig litt paa meg bakifra, haaret er av samme ulla. Forskjellen er vel at Makki er paa storrelse med en vannmelon, og jeg er nok litt storre. Tror ikke akkurat jeg blir noe mindre i lopet av aaret. Jeg drukner i taco, tortillas, chalupas, og det er ikke akkurat aa forakte! Jeg gikk tur med Makki i dag, og det var en opplevelse i seg selv. Jeg har i alle aar hort at jeg er hyper aktiv, men sammenlignet med Makki foler jeg meg som en sofagris.. Det er kanskje ikke saa rart at han / hun (har ikke funnet ut hvilket kjonn det er enda) hopper og spretter rundt som om det var glor paa bakken ettersom han /hun er innestengt paa et 5 kvm rom store deler av dagen.

De som kjenner pappa oppfatter han som noyaktig naar han gaar med linjal for aa sjekke lengden paa gresset etter at noen har klippet det. Etter aa ha faatt innforing i hvordan man rer senger her, blir pappa en slendrian i forhold. Til tross for at jeg staar opp 0530 HVER DAG, skal sengen vaere like rynkefri som huden til Paris Hilton. Jeg blir ikke overrasket den dagen Lulu staar foran sengen min med et strykejern...

Mine nye observasjoner om landet og menneskene:

- Damer passert 40 har sminkeskrinet som kjaereste eie. Jeg blir av og til litt bekymret for at "moren min" har vaert i slosskamp, men har ettervert skjont at hun bare har hatt en kraftig omgang med sminkeskrinet.
- Taxier er enda mer brukt enn hva jeg trodde. Jeg kunne helt sikkert vunnet VM i taxikjoring her, men naar det koster under halvparten av en bussbillett hjemme, frister det mer enn de overfylte minibussene her..
- Det er paabudt aa prove aa snylte utlendiger for saa mye de bare klarer. Her maa man staa paa krava!
- Kunnskap om byen du bor i er oppskrytt. Jeg fikk hore av familien min at byen jeg bodde i hadde 150.000 innbyggere, men har senere funnet ut at det er naermere 1 million. Jaja, 850.000 fra eller til spiller vel ingen rolle?

Det som er mest interessant her er at jeg ikke foler dagene repeteres. Jeg gjor riktignok mye av det samme hver dag, men jeg ser, moter, lukter og foler noe nytt hele tiden. Jeg snakker med mennesker jeg aldri har sett for og ser nye sider av en kultur jeg ikke kjente til for akkurat 1 mnd siden. Det er godt aa vaere med utvekslingstudenter som er i lik situasjon som meg, samtidig som jeg blir kjent med flere og flere meksikanere som gledelig viser hva dette utrolig spennende landet har aa by paa. Hjertet mitt begynner aa banke for Mexico!

PS: Jeg har veldig daarlig tid saa rekker ikke lese gjennom det jeg har skrevet. Ikke tro jeg har mistet all norskkunnskap selv om jeg har vaert borte 1 mnd!

PS 2: Hvis du er fristet til aa sende melkesjokolade til en stakkars nordmann i utlandet, saa skal jeg ikke skyte deg for det!